Styreansvar for bærekraft (ESG) i virksomheten – hva er det i praksis?

Aksjeloven oppstiller krav til at forvaltningen av selskapet hører under styret, og at styret skal føre tilsyn med daglig ledelse og virksomheten for øvrig.

Etter norsk rett er ikke styremedlemmer beskyttet mot ansvar for uaktsom handlemåte som skjer i virksomheten  og som påfører andre tap. Den økning man har sett i erstatningssaker de senere år bekrefter at styreansvar er høyst reelt.

Innenfor finansiell sektor skal blant annet styremedlemmer vurderes ut fra egnethet. Det skal gjennomføres en vurdering av den enkelte og vurderingen skal rapporteres til myndighetene. Ansvar for ikke å oppfylle egnetheten kan avstedkommende at styremedlemmet må vike plassen for bedre egnede personer.

Forventinger til at styret og dets medlemmer involverer seg på en mer direkte måte i virksomheten er økende, og styrets rolle som øverste ansvarlig krever en bevisst tilnærming og oppfølging av administrasjonen. Styret bør være i stand til å etterspørre adekvat og korrekt informasjon og også utfordre administrasjonen i kontroll av virksomheten.

Styreansvar for bærekraft (ESG)

Eksisterende og nye forventninger og rettsregler innenfor bærekraftsområdet (ESG) er med på å sette tydeligere krav til styrets involvering i virksomheten:

• Hvitvaskingsloven oppstiller konkrete krav til styrets involvering og oppfølging av antihvitvaskingsarbeid hos rapporteringspliktige. Dette er spesifikt nevnt i forarbeidene til loven § 8 hvor det fremgår at øverste ledelse skal godkjenne rutiner og utpeke nøkkelkompetanse. I loven § 35 har virksomheten ansvar for å etablere internkontroll slik at loven etterleves. Det endelige ansvaret tilligger styret. Ved overtredelse av loven kan Finanstilsynet ilegge tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, også overfor styremedlemmer, jf. hvitvaskingsloven § 49, og forby styrende personer å ha slike roller i fremtiden, jf. Hvitvaskingsloven § 48 andre ledd.

 

• Bestemmelsene om antikorrupsjon og foretaksstraff i Norge er ikke like tydelige på styrets ansvar, jf. Straffeloven §§ 387-389 jf. §§ 27 og 28. Det er likevel en klar forventning om – og dette etterprøves av myndighetene ved eventuelle brudd – at styret og ledelsen har et tydelig eierskap til antikorrupsjonsarbeidet og setter «tonen fra toppen». I dette ligger blant annet at styret og ledelsen bør kjenne til de viktigste risikoene og engasjere seg aktivt der risikoen er størst. Dette er omtalt i retningslinjer som har veiledende betydning også for norske selskaper, herunder OECD Anti-Corruption Ethics and Compliance Handbook for Business.

 

• Krav til bedrifters arbeid med menneskerettigheter og anstendig arbeid blir nå rettsliggjort i mange ulike land i verden. Også Norge har fått sin lov, Åpenhetsloven, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-99. Loven er en rettsliggjøring av forventninger som også fremgår av FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv, og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Etter disse forventningsdokumentene skal arbeidet med aktsomhetsvurderinger og håndtering av risiko være forankret på høyeste nivå i organisasjonen.

 

• I februar i år la Europakommisjonen frem forslag til et nytt direktiv om bærekraftig selskapsledelse. Direktivet vil bli en del av norsk rett og påvirke ledelsen av større, norske, selskaper. Direktivet innfører en plikt for styremedlemmer og daglig leder til å ta i betraktning konsekvensene beslutningen deres har for menneskerettigheter, klimaforandringer og miljø (ESG). Styrets medlemmer og daglig leder skal kunne ilegges personlig erstatningsansvar ved brudd på denne plikten.

Hva er «godt nok» for styrets arbeid?

Ny lovgivning innenfor alle bærekraftsområder tilsier at det stilles økte krav til hvordan virksomheter forventer å forebygge brudd. Når det gjelder temaer som antikorrupsjon, antihvitvasking, menneskerettigheter og miljø handler det om gode prosesser, men enda mer om å håndtere vanskelige, etiske dilemmaer.

Styrearbeidet blir mer komplekst. Det kan være krevende å få oversikt over regelverk og hvilke konkrete forventninger som stilles – og ikke minst hva som er «godt nok».

«Godt nok» oppnås blant annet ved å omgjøre regelverk til operative handlinger slik at virksomheten blir i stand til å prioritere og å ta kunnskapsbaserte beslutninger.  Det påligger styret å sørge for at det er etablert en kultur i organisasjonen for å etterleve regelverket «godt nok».

Praktiske tiltak i styret som kan bidra til å redusere risiko for brudd på styreansvar

Det er flere tiltak som vil være viktige for styret i en virksomhet fremover.

Styret bør blant annet:

• Skaffe seg en enkel oversikt over alle ESG-temaene og hva de betyr i praksis for virksomheten
• Etablere en «sjekkliste» (eller instruksverk) som kan brukes av styret som et verktøy for å holde oversikt over de viktigste temaene, og hvoretter styret etterspør det styret skal ha oversikt over etter «godt nok»-prinsippet
• Engasjere seg aktivt i selskapet og stille kritiske spørsmål, utfordre administrasjonen, og følge opp der man opplever at man ikke får gode nok svar
• Be om jevnlig rapportering om risikobildet på ESG
• Etablere en realistisk plan dersom selskapet skulle møte utfordringer og iverksette oppfølging av planen
• Dokumentere alle tiltak som iverksettes i styreprotokoller etc. etter prinsippet «Det som ikke er dokumentert er ikke gjort»