OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og ansvarlig næringsliv er oppdatert!

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og ansvarlig næringsliv er nylig oppdatert! Disse inneholder en god oversikt over hva som er forventet av næringslivet i dag når det gjelder blant annet menneskerettigheter og miljø. De inneholder flere avgrensningsspørsmål og tydeliggjør hvorfor man bør arbeide med E-n, S-en og G-en under ett. Menneskerettigheter, miljø og korrupsjon er tett sammenvevd i praksis.

Det er to autoritative standarder der ute som representerer hva verden forventer av selskaper på menneskerettigheter og bærekraftsområdet: FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP), og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper for ansvarlig næringsliv. OECDs retningslinjer er et ekko av UNGPs forventninger til selskaper når det gjelder aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, og utvider denne aktsomhetsvurderingen til blant annet miljøpåvirkning.

OECDs retningsinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv er anbefalinger fra regjeringer til multinasjonale selskaper for å styrke bærekraftig utvikling og adressere negative virkninger av virksomheten på mennesker, planeten og samfunnet. Denne oppdateringen reflekterer et tiår med erfaring siden deres siste oppdatering i 2011 og er et svar på stadig økende sosiale, miljømessige og teknologiske prioriteringer som samfunn og bedrifter står overfor. Retningslinjene trådte i kraft 8. juni 2023, i anledning OECDs ministerrådsmøte i 2023.

Noen viktige endringer som er verdt å få med seg og som har et grensesnitt mot blant annet åpenhetsloven:

• Menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter: Når det gjelder sysselsetting og industriell virksomhet er det i retningslinjene uttalt at det skal sørges for et trygt og sunt arbeidsmiljø i tråd med ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. Særlig gjeldsslaveri i sammenheng med menneskehandel og tvangsarbeid er fremhevet. Men også mindre alvorlige forhold fremheves som viktige. Når for eksempel endringer i drift vil få store konsekvenser for levebrødet til arbeidere, forventes virksomheter å gi rimelig varsel til representanter for arbeidstakere og relevante myndigheter. Selskaper er videre oppfordret til å være spesielt oppmerksomme på særskilte negative virkninger på enkeltpersoner, for eksempel menneskerettighetsforsvarere og urfolk, som kan være utsatt for økt risiko på grunn av marginalisering, sårbarhet eller andre forhold. Retningslinjene understreker interessentdialog som en viktig del av aktsomhetsvurderinger, og skisserer noen punkter for hva god dialog kan være. I situasjoner som omhandler væpnet konflikt eller økt risiko for grove overgrep, bør selskaper gjennomføre forsterket aktsomhetsvurderinger i forhold til negative konsekvenser, inkludert brudd på internasjonal humanitær rett. Dette harmonerer også med slutterklæringen gitt av OECDs Kontaktpunkt i Norge i sak Telenor vs CSJA.

• Forretningspartnere: Forretningsforhold som omfattes av forventningen om aktsomhetsvurderinger omfatter i den oppdaterte teksten “entities in the supply chain, which supply products or services that contribute to the enterprise’s own operations, products or services or which receive, license, buy or use products or services from the enterprise.” Dette inkluderer partnere utover de såkalte Tier-1 / forretningspartnere som står i et direkte kontraktsforhold til virksomheten.