OECDs kontaktpunkt i sak Telenor vs CSJA - aktsomhetsvurderinger og vurdering av “dual use”

I desember 2019 leverte Committee Seeking Justice for Alethankyaw (CSJA) en klage til Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv med påstander om at Telenor har brutt kravene etter OECDs retningslinjer om å respektere menneskerettighetene. Påstanden omhandlet Telenors heleide datterselskap, Telenor Myanmar (TML).

Klagen gjaldt særlig en hendelse der en inaktiv mobilmast, eid og driftet av en av TMLs nettverksleverandører, ble brukt i en militær operasjon for å drepe og fordrive ubevæpnede sivile fra landsbyen Alethankyaw i Myanmar i august 2017. Ifølge klagen skulle Telenor og datterselskapet ha utført aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. Påstanden fra klager var at denne unnlatelsen førte til misbruket av mobilmasten.

Kontaktpunktet kom frem til at det ikke var grunnlag for å konkludere med at Telenor hadde forårsaket eller bidratt til misbruket av mobilmasten. Det var imidlertid en direkte forbindelse mellom Telenors virksomhet og de negative konsekvensene gjennom en forretningsforbindelse (nettverksleverandøren). Risikoen for at tårnet kunne bli misbrukt på denne måten, ble ikke innlemmet i Telenors aktsomhetsvurderinger. Kontaktpunktet kom frem til at det den gang ikke var rimelig å kreve at selskapet forutså dette. I dag er imidlertid bruk av telekominfrastruktur til skadelige formål en kjent risiko som derfor må kartlegges og begrenses i Myanmar og andre høyrisikoområder. Telenor har i dag tatt inn dette i sine risikovurderinger.

Kontaktpunktet kom også frem til at Telenor generelt utfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer, herunder interessentdialog. Kontaktpunktet vurderte imidlertid at Telenor ikke prioriterte interessentdialogen med de mest sårbare gruppene tilstrekkelig, i dette tilfellet rohingyaene. Kontaktpunktet anbefaler at Telenor prioriterer de mest sårbare gruppene i fremtidig interessentdialog.

OECDs retningslinjer og tilhørende veiledninger anbefaler skjerpede, proaktive og reaktive aktsomhetsvurderinger i konfliktområder og høyrisikoområder. I en kontekst som Myanmar krever skjerpede aktsomhetsvurderinger at man identifiserer risikoen for medvirkning til menneskerettsbrudd, og utfører aktsomhetsvurderinger med tanke på risikoen for å gjøre forretninger med militæret eller andre virksomheter med tilknytning til militæret. Saken viser tilsynelatende også at det er krav om at utstyr må vurderes på generelt grunnlag opp mot mulig hjelpemiddel (anvendbart) for militær virksomhet i krig og trekker en parallell til embargo-lovgivningen.