Nye regler i EU om menneskerettigheter og miljø

Den 23. februar vedtok EU-kommisjonen et forslag til regler (EU-direktiv) som pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Med dette er selskaper pålagt å identifisere og, om nødvendig, forebygge, avslutte eller redusere negative konsekvenser som virksomheten har på menneskerettigheter, som barnearbeid og utnyttelse av arbeidstakere, og på miljøet, for eksempel forurensning og tap av biologisk mangfold.

Formålet er å sikre at privat og offentlig sektor i EU fullt ut respekterer internasjonale forpliktelser når det gjelder å beskytte menneskerettighetene og fremme bærekraftig utvikling.

Egen virksomhet, datterselskaper og verdikjeder

Loven omfatter selskapets egen virksomhet, deres datterselskaper og deres verdikjeder (direkte og indirekte etablerte forretningsforbindelser) (Artikkel 5-11). Selskaper er nå pålagt å gjøre følgende:

• integrere aktsomhetsvurderinger i retningslinjer;
• identifisere faktiske eller potensielle brudd på menneskerettigheter og miljø;
• forhindre eller redusere potensielle konsekvenser;
• få slutt på eller minimere faktiske konsekvenser;
• etablere og opprettholde en klageprosedyre (grievance mechanism);
• overvåke effektiviteten av regler og tiltak for aktsomhetsvurderinger;
• og kommunisere offentlig om aktsomhetsvurderinger, herunder risiko og hvordan risiko håndteres.

Styret og ledelsens ansvar

Styret og ledelsen forventes å ta aktivt ansvar for at de nye EU-reglene implementeres i hele styringssystemet. Styremedlemmer pålegges å sette opp og føre tilsyn med gjennomføringen av aktsomhetsvurderinger (Artikkel 25 og 26).

Mulighet for sanksjoner ved brudd og rettslige skritt

Nasjonale forvaltningsmyndigheter oppnevnt av medlemsstatene skal få ansvar for å føre tilsyn med reglene og kan ilegge bøter ved manglende overholdelse. Sanksjonene som er fastsatt skal være effektive og forholdsmessige (Artikkel 17 og 18, og 20).

Etter EU-reglene vil ofrene for brudd også få mulighet til å iverksette rettslige skritt for skader som kunne vært unngått med rimelige tiltak (Artikkel 19).

Selskaper som er direkte omfattet av EU-reglene

EU-reglene gjelder for ulike grupper selskaper (Artikkel 2):

• Gruppe 1: alle aksjeselskaper i EU av betydelig størrelse og økonomisk verdi (500+ ansatte og EUR 150 millioner + i netto omsetning på verdensbasis).
• Gruppe 2: Andre aksjeselskaper som opererer i sektorer forbundet med høy risiko og som har mer enn 250 ansatte og en netto omsetning på EUR 40 millioner på verdensbasis. For disse selskapene vil reglene begynne å gjelde 2 år senere enn for gruppe 1.
• Ikke-EU-selskaper som har virksomhet i EU og med en omsetning som i gruppe gruppe 1 og 2, generert i EU.

Små og mellomstore bedrifter er ikke direkte omfattet av EU-direktivet.

Videre prosess

Lovforslaget skal legges fram for Europaparlamentet og Rådet for godkjenning. Når loven er vedtatt vil medlemsstatene ha to år på seg til å gjennomføre direktivet i nasjonal rett.

Norsk Åpenhetslov

En rekke medlemsstater har allerede innført nasjonale regler om aktsomhetsvurderinger på området menneskerettigheter og arbeidsvilkår. I Norge trer den nye Åpenhetsloven i kraft 1. juli i år (Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold). Noen selskaper har også iverksatt tiltak på eget initiativ i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. EU-direktivet og den norske Åpenhetsloven er imidlertid et resultat av et erkjent behov for et løfte på disse temaene som er vanskelig å oppnå med prinsipperklæringer og frivillige tiltak.

Den norske Åpenhetsloven er tilgjengelig her: Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) - Lovdata