Ny Åpenhetslov (Menneskerettighetsloven)

Anbefalingene fra FN og OECD blir til norsk lov

Den 9. april 2021 la Regjeringen frem forslag om ny lov om menneskerettigheter og åpenhet (Prop. 150 L (2020–2021)). 10. juni 2021 stemte Stortinget for loven som ble hetende «Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» - Åpenhetsloven. Lovforslaget vil tre i kraft i juli 2022.

Hva betyr loven for virksomheter?

Åpenhetsloven pålegger større virksomheter å avdekke og hvordan de negativt påvirker grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold i sin virksomhet og i leverandørkjedene. Det betyr i praksis at de må gjennomføre undersøkelser, såkalte «aktsomhetsvurderinger», og identifisere de vesentligste risikoene som for eksempel barnearbeid, tvangsarbeid, dårlige arbeidsforhold herunder brudd på helse og sikkerhet, lønnsvilkår etc. Praktiske tiltak for å håndtere hendelser må iverksettes. Selskaper pålegges i tillegg å være åpne om sitt arbeid og rapportere jevnlig til interessenter om hva de finner og gjør.

Hvem skal håndheve loven?

Forbrukertilsynet har fått ansvar for å håndheve loven og kan ilegge sanksjoner som administrativ tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, veiledning, og offentliggjøring av vedtak.

Her finner du proposisjonen med lovforslaget som ble vedtatt, samt stortingskomiteens innstilling med merknader.

Hvorfor fikk Norge Åpenhetsloven?

Grunnprinsipper for ansvarlig næringsliv har blitt utviklet av blant annet FN og OECD.

I 2019 foreslo Etikkinformasjonsutvalget at næringsdrivende skulle pålegges en informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeder. Forslaget innebar at alle virksomheter pålegges en kunnskapsplikt om risiko for negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold, og at forbrukere, organisasjoner og andre kan spørre en virksomhet om menneskerettighets- og arbeidsforhold og hva virksomheten gjør for å forhindre negative konsekvenser. Dette forslaget var grunnlaget for Åpenhetsloven.

Hva skjer i EU?

I parallell utredet EU en tilsvarende lov. I 2020 offentliggjøre EU-kommisjonen en undersøkelse som avdekket at det frivillige regimet for økt bærekraft i leverandørkjeden, ikke har vært effektiv, se også Study on director’s duties and sustainable corporate governance. På bakgrunn av funnene i studiene har EU-kommisjonen besluttet å vedta en lov om obligatorisk aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden. Denne loven vil angivelig tre i kraft første kvartal i 2022. 

Ytterligere tiltak for å styrke bærekraft i bedrifter er på trappene i EU, som EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans.