Lovendringer foretaksstraff og korrupsjon

Her er noen av de viktigste endringene som kan komme:

 

Tydeliggjøring av bestemmelsen om foretaksstraff

En utfordring med foretaksstraffen i dag er at ansvar for korrupsjon er objektivt for selskaper. Grensen mellom rett og urett er uklar. Det kan være vanskelig for selskapene, og det er vanskelig for påtalemyndigheten. En av endringsforslagene som diskuteres, er å tydeliggjøre reglene slik at de blir mindre skjønnspreget.

Strafferettslig ansvar for morselskap for handlinger i datterselskaper

I dag kan et morselskap holdes strafferettslig ansvarlig for medvirkning for noe som skjer i et datterselskap. Et eksempel er en finansdirektør som godkjenner en korrupt betaling i et datterselskap. En praktisk situasjon er passiv medvirkning, det vil si når morselskapet unnlater å gripe inn. Det diskuteres nå om det skal innføres en generell bestemmelse i straffeloven om passiv medvirkning. Dette betyr at hvis morselskapet unnlater å gripe inn i en straffbar handling i et datterselskap kan morselskapet holdes ansvarlig.

Økt betydning av forebyggende tiltak (Compliance)

I dag er det uklart hvilken betydning forebyggende tiltak (Antikorrupsjonsprogram / Compliance Program) skal få når Økokrim og domstolen vurderer om selskapet skal bøtelegges, og hvor stor boten skal være. Det diskuteres nå om foretak bare skal straffes dersom de kunne ha forhindret lovbruddet. Hvis dette skjer, må selskapene bevise at de ikke kunne ha gjort mer for å unngå hendelsen.

Det diskuteres også om Norge skal ha et separat, kompetent tilsynsorgan som skal ha ansvar for å vurdere effektiviteten av forebyggende tiltak hos selskapene.

Betydningen av selvrapportering

Det vurderes også å innføre en bestemmelse i straffeloven om selvrapportering. Forslaget går blant annet ut på at Økokrim i større grad kan bruke bøter istedenfor rettssak.