Londongate er trist og pinlig for Storbritannia, men har vi Oslogate?

Vårt naboland Russland har invadert Ukraina militært. Ikke siden 2. verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt i Europa. De fleste av oss som ser på har fulgt utviklingen med en følelse av handlingslammelse. Det er imidlertid mye vi kan bidra med for å sikre økt stabilitet på lengre sikt – som også inkludere privat næringsliv.

«Londondgate» er hvitvasking i praksis

Russlands president Vladimir Putin og russiske oligarker har enorme personlige formuer. Mange tjente sine formuer da statseide selskaper ble privatisert i kaoset etter Sovjetunionens sammenbrudd. Flere av de velstående russerne som dette omfatter besitter ulovlige midler tilranet fra det russiske folk. I utgangspunktet skulle det derfor være vanskelig for disse personene og deres familier å få glede av pengene, i alle fall utenfor Russland. Når ulovlige midler kanaliseres inn i lovlige økonomier og når pengenes opprinnelse skjules og tilsløres, blir det plutselig en annen sak. Dette er hvitvasking i praksis. Oligarkenes penger har passert igjennom ulike banker i og utenfor Russland. Pengene plasseres ofte i eiendom, selskaper, privatfly, luksusbiler og båter, etc.

Oligarkene har over de siste tre tiårene strømmet til London etter å ha fått innreise til Storbritannia via investorvisumprogrammer, ifølge en rapport publisert av Etterretnings- og sikkerhetskomiteen i det britiske parlamentet i 2020.  

I London fant de en rekke advokater og bankfolk som var villige til å hjelpe dem med å investere i britiske selskaper og London-eiendom, ifølge analytikere.

Nye tiltak og forslag om fengselsstraff

Etter Russlands invasjon av Ukraina er Storbritannia nå i full gang med innføring av lovendringer, i tillegg til hvitvaskingsloven, for å forhindre hvitvasking. Det skal bl.a. etableres et register hvor utenlandske personer som investerer i eiendom etc skal identifiseres med navn. Registeret vil være tilbakevirkende for eiendom kjøpt for opptil 20 år siden i England og Wales og siden 2014 i Skottland. Lovforslaget inneholder også et forslag om fengselsstraff på inntil fem år for alle som bryter de nye reglene.

Hva med Norge og Oslo?

I 2020 gjennomførte Transparency International Norge en omfattende studie av hvitvaskingsrisiko i eiendomsmarkedet i Oslo. Eierskapet til et utvalg eiendommer i to av de mest attraktive sentrumsområdene i Oslo ble kartlagt – Bjørvika og Aker Brygge/Tjuvholmen. Formålet var å undersøke om det finnes indikasjoner på hvitvasking og eventuelt bakenforliggende korrupsjon.

Indikasjoner om hvitvasking på Aker Brygge, Tjuvholmen og i Bjørvika/Sørenga

Konklusjonen i studien er at det blant eierne på Aker Brygge, Tjuvholmen og i Bjørvika/Sørenga finnes klare indikasjoner på hvitvasking, både blant juridiske personer og fysiske personer:

• For 46 prosent av eierskapene som hører til selskaper, er selskapene registrert i såkalte skatteparadiser, noe som betyr at det reelle eierskapet for en stor del er skjult.
• Det er et visst innslag av både fysiske og juridiske personer som er registrert i land med moderat til høyt korrupsjonsnivå.
• For 42 prosent av eierskapene som tilhører selskaper, er eierstrukturen komplisert (f.eks. trust, flere eierledd internasjonalt, flere jurisdiksjoner), slik at det eksisterer tvil om hvem som er reelle eiere. Også for privatpersoner (fysiske personer som eier) er det via åpne kilder vanskelig finne informasjon om eieren.
• Det er et visst innslag av enkeltpersoner med risikoprofil (åtte prosent av de identifiserte fysiske personene), dvs enkeltpersoner som har vært tiltalt i straffesaker eller saksøkt i skattesaker i Norge eller utlandet. En liten del av eierskapene som hører til i selskaper (én prosent) har vært knyttet til ulike typer ulovlig virksomhet.

Forebygging av hvitvasking og økonomisk kriminalitet styrker finansiell sektor

Finansiell sektor har en særskilt oppgave i å bidra til forebyggingen av hvitvasking. Det samme gjelder advokatfirmaer og eiendomsbransjen. En rekke konkrete tiltak kan iverksettes for å redusere risikoen betydelig. Vi opplever at dette settes på dagsorden hos flere foretak nå. Men det bør komme flere til når vi så tydelig erfarer konsekvensene. Også privat næring er tjent med lav sikkerhetspolitisk risiko i verden og en bærekraftig og stabil verdensøkonomi. 

Hva kan man gjøre konkret?

Det spesielt finansforetak, advokatfirmaer og eiendomsbransjen kan og bør gjøre nå, er følgende:

• Spisse kunde/klientkontrollen ved etablering av nye kunder/klienter mot denne risikoen
• Gjennomføre ytterligere løpende oppfølgning av kunder med identifisert høy risiko som for eksempel internasjonale kunder med komplisert eierskapsstruktur
• Kvalitetsikre systemer for screening av kunder/klienter for å stanse og fryse midler fra personer og selskap som står oppført på sanksjonslister.

Dagens situasjon skjerper kravene

Vesten og NATO innfører økonomiske sanksjoner mot regimet i Russland. Sanksjonene gjelder bl.a. overfor private personer i maktapparatet og i kretsen rundt president Putin.

Bruk av økonomiske sanksjoner er ikke nytt, men situasjonen i dag tydeliggjør nødvendigheten av å ha et «våpen» å slå tilbake med når diplomatiske kanaler ikke bærer frem til maktens korridorer og krigserklæring ikke er aktuelt.

Finansiell sektor, advokater og eiendomsmeglere er også underlagt sanksjonslovens tiltak. Plikten til å fryse midler til personer som er oppført på lister over sanksjonerte objekter, er absolutt. Det kan være krevende for den enkelte bank, advokat eller eiendomsmegler å forsikre seg om at midler eller verdier som inngår i en eiendomstransaksjon ikke er midler som tilhører en sanksjonert person. Likefult er det en ubetinget forventing om at midlene stoppes og fryses dersom midlene tilhører et objekt som er oppført på listene myndighetene distribuerer.

Både hvitvaskingslovens og sanksjonslovens formål og krav får et tydelig og alvorlig preg over seg når reaksjonen fra vesten og NATO mot maktapparatet i Russland, så langt, er ved øke trykket mot økonomisk utbytte. Skal tiltakene gi ønsket effekt må aktører som er underlagt plikt til å forebygge hvitvasking og å fryse midler, fokusere på hvordan de faktisk skal gjøre dette. Hvitvaskingsloven har et rom for skjønn, sanksjonsloven har det ikke, og reaksjonene er harde.

Bildet er tatt av Christoffer Engstrom, Unsplash