Forebygging av korrupsjon

I dag gikk Antikorrupsjonskonferansen Oslo 2022 av stabelen. Her samles landets fremste eksperter på antikorrupsjon, både fra statlige og private virksomheter. Konferansen tar opp høyaktuelle temaer rundt både lovverk og praktisk implementering av antikorrupsjonstiltak.

Her følger noen interessante observasjoner fra dag 1:

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud informerte   om en interessant oppdatering som omfatter organisering og kompetansebygging i påtalemyndigheten, for å sikre økt etterforskning og påtale av økonomiske straffesaker fremover:

• I henhold til Riksadvokatens mål og prioriteringer for 2022 skal det nå frigjøres ressurser i påtalemyndigheten til å arbeide med økonomiske straffesaker. Det skal gis større fleksibilitet når det gjelder beslutningskompetanse og arbeidsfordeling i den høyrer påtalemyndighet. Ved å flytte beslutningskompetanse nedover i systemet, frigis tid til at statsadvokatene kan aktorere på flere områder enn i dag (ikke bare i saker som omhandler blod, kroppsvæske og pulver). Med dette frigjøres flere krefter til å påtale korrupsjonssaker i Norge.

Økokrim-sjef  Pål Lønseth hadde en interessant kommentar til hans utspill 3. juni i DN i fjor, hvoretter han ifølge enkelte konferansedeltakere har gitt såkalt «amnesti» til selskaper som melder ifra til Økokrim om korrupsjonshendelser internt:

• Lønseth understreket at det ikke er iverksatt noe slikt amnesti, men poenget er at dersom Økokrim kan motivere selskaper til selv å forebygge korrupsjon, så er det viktig
• Han sa også at dersom selskapet har et genuint godt antikorrupsjonssystem på plass, herunder at selskapet har ettergått hendelser, og så til og med forteller Økokrim om dette, så vil Økokrim nok ikke være like interessert i å bruke masse ressurser på å etterforske og påtale en sak. Dersom man derimot har virksomhet i et risikoområde, og man har betalt bestikkelser, og heller ikke kommet til myndighetene og sagt ifra om dette, vil saken være en annen.

Som mange er kjent med, har Knut Høivik avgitt sin anbefaling om endringer i dagens straffelov om korrupsjon og foretaksstraff. Et av forslagene går ut på at man skal innføre en rettstridsreservasjon for selskaper som opplever korrupsjonshendelser internt, men som har gjort det de kan for å forebygge nettopp denne typen hendelser. Høivik mener at man i tilfelle bør snu bevisbyrden, det vil si at selskapene må bevise at tiltakene isolert sett er gode nok.

Henrik Horn, Økokrim, deltok i en debatt hvor dette lovforslaget var tema.  

Horn fremhevet at dersom selskapene gjør mye for å forebygge kriminalitet, så bør det komme selskapet til gode. I disse tilfellene kan det være aktuelt med en påtaleunnlatelse. Dette mener han vil være en forholdsmessig reaksjon der det handler om en alvorlig korrupsjonshandling – også i de tilfellene foretaket har hatt gode rutiner for korrupsjonsforebygging. Henrik uttalte at det egentlig ikke er nødvendig med regelendringer på dette området da denne muligheten allerede ligger i dagens lovverk.

Vi gleder oss til flere gode diskusjoner i ettermiddag og i morgen!