Kampen mot tvangsarbeid på EUs dagsorden

Tvangsarbeid får økende oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet. Gjennom de siste årene har det vært fokus på moderne slaveri i en rekke industrier og regioner, herunder gruveindustrien generelt, Kina (Uighurene) og nå er tvangsarbeid også avdekket i Myanmar og antas å utgjøre en omfattende risiko. The International Labour Organisation (ILO) definerer tvangsarbeid som «all work or service which is extracted from any persons under the threat of a penalty and for which the person has not offered himself or herself voluntarily” (ILO Forced Labour Convention, 1930 (No. 29). ILO estimerer at 27.6 millioner mennesker var offer for tvangsarbeid i 2021. Av disse blir 86% utnyttet i privat sektor mens 14% blir utnyttet i statlig pålagt tvangsarbeid. Tallene tilsier at flere selskaper, bevisst eller ubevisst, kan ha tvangsarbeid i sin leverandørkjede. I lys av dette vil EU innføre et forbud mot import og eksport av produkter fremstilt ved tvangsarbeid. 

Det vi vet

Det finnes en rekke internasjonale undersøkelser og rapporter som tilsier at det foregår tvangsarbeid i Myanmar og Kina. Due Diligence Design, SHIFT og IMPACTT, med anmodning fra the Ehitcal Trading Initiative (ETI), gjorde nylig en undersøkelse av menneskerettigheter og ansvarlig virksomhet i Myanmar. Undersøkelsen avdekket at det foregår tvangsarbeid og brudd på arbeidstakervilkår på sektornivå når det gjelder lav lønn, lange arbeidsdager, ubetalt overtid og trakassering. Siden militærregimet tok makten i februar 2021, er bedriftens ansvar for å respektere menneskerettighetene og tilgangen til rettsmidler for å forbedre situasjonen betydelig begrenset. I lys av utviklingen anbefaler ETI at selskaper i klesindustrien bør vurdere å forlate Myanmar, men understreker at dette må gjøres på en ansvarlig måte fordi arbeidere vil møte store økonomiske utfordringer ved å miste arbeid i klesindustrien.

FNs spesialrapportør for moderne slaveri, Tomoya Obokata, har nylig uttalt i en rapport at det er «rimelig å konkludere med» (reasonable to conclude) at det foregår tvangsarbeid i Xinjiang-provinsen i Kina. Ifølge rapporten sponser kinesiske myndigheter et arbeidsoverføringsprogram som har blitt kritisert for å involvere tvangsarbeid. Flere internasjonale rapporter publisert gjennom de siste årene, blant annet Sheffield Hallam University, "In Broad Daylight, Uyghur Forced Labour and Global Solar Supply Chains"  knytter tvangsarbeid og alvorlige brudd på menneskerettigheter til produksjonen av bomull og solceller. Blant annet USA har siden juni 2022 iverksatt enda strengere lover som forutsetter at selskaper dokumenterer at varer som importeres inn til USA, ikke er forbundet med tvangsarbeid. Som svar til vestens fordømmelse av menneskerettighetssituasjonen har kinesiske myndigheter gjort det straffbart i landet å gi informasjon om situasjonen. Det er i dag nesten umulig å gjennomføre gode aktsomhetsvurderinger og risikokartlegging av leverandørkjeden i Xinjiang provinsen grunnet de kinesiske motsanksjonene og manglende åpenhet, sporbarhet og tilgjengelighet informasjon.

Det som kommer - Forordning mot tvangsarbeid fra EU

Å avskaffe tvangsarbeid og fremme ansvarlig forretningspraksis er prioriteringer på EUs agenda for næringsliv og menneskerettigheter. Den regionale samarbeidsorganisasjonen har derfor kommet med et forslag om en forordning som effektivt skal forby import og salg av varer fremstilt ved tvangsarbeid, EU proposal for a regulation on prohibiting products made with forced labour on the Union market. Det aktuelle selskapet vil selv måtte stå for kostnadene for å kvitte seg med produktet. Forslaget omfatter alle produkter som gjøres tilgjengelig innenfor EU-markedet, herunder produkter laget i EU for innenlandsk forbruk og for eksport, samt importerte varer.

EU medlemsstater vil bli pålagt å utpeke kompetente myndigheter som er ansvarlige for å implementere og håndheve regulativet. Kommisjonen vil støtte medlemsstatene ved å sikre tilgjengeligheten av en offentlig database, effektiv koordinering mellom medlemsstatenes myndigheter og ved å utstede retningslinjer. Dersom et selskap ikke forholder seg til avgjørelsen fra en medlemsstat i henhold til regulativet, risikerer selskapet sanksjoner etter nasjonal lovgivning.

Dersom det trer i kraft vil lovforslaget også kunne bli gjeldende i Norge og ellers uansett være relevant for norske selskaper med virksomhet i EU. Ikrafttredelse kan skje allerede om kort tid. Ingen ønsker å delta i tvangsarbeid. Forordningen er nok et insitament til å ta ansvaret på alvor og gjøre gode aktsomhetsvurderinger for å forhindre at man likevel kan bli forbundet med de verste former for brudd på menneskerettighetene.