Hytteliv, vennskap og korrupsjon i Norge?

Etter mange års praktisk arbeid med korrupsjonssaker og forebygging av korrupsjon i virksomheter (Compliance) får vi stadig spørsmålet: har vi korrupsjon i Norge? Hva med småkommuner og kjennskap og vennskap, er det egentlig korrupsjon?

Svaret på det første spørsmålet er ja, vi har korrupsjon (dessverre) også i Norge. Flere saker har vært avgjort av domstolene over de siste årene, som for eksempel Eiendomsmegler- og låneagent-saken (2021), og Nortura-saken (2021).  

Det finnes ikke et generelt svar på det andre spørsmålet. Som i mange andre saker, avhenger dette av de konkrete forholdene i saken. En sak hvor dette spørsmålet nylig ble satt på spissen, er den såkalte «Tjøme-saken».  Økokrim tok i 2019 ut tiltale mot en arkitekt og tidligere byggesjef i det som tidligere het Tjøme kommune. Saken omfatter et stort antall omstridte tillatelser til bygging i den attraktive strandsonen på Tjøme, og nære relasjoner mellom et lokalt arkitektfirma, som den ene av de tiltalte representerer, og den kommunale byggesakslederen. Byggesakslederens avdeling behandlet byggesaker fra arkitektfirmaer som arkitekten arbeidet for. Spørsmålet om det var korrupsjon i denne relasjonen kom opp da det viste seg at den lokale arkitekten hadde tegnet et hus for byggesakssjefen vederlagsfritt. Verdien av tjenestene er estimert til ca kr 28 000. Begge de tiltalte mener dette var en lovlig vennetjeneste.

I tingretten ble arkitekten og byggesakslederen dømt til åtte måneders fengsel for grov korrupsjon. Lagmannsretten frifant begge to.

Det er et klart utgangspunkt etter norsk strafferett at lovlige vennetjenester ikke er korrupsjon. Et vilkår for korrupsjon, er at en fordel – her vederlagsfritt arkitekttegnet hus – ble gitt fordi han er leder av avdelingen hvor byggesaker blir behandlet («i anledning stilling»).. Det er altså et krav at det må foreligge en sammenheng (tilknytning) mellom bestikkelsen og motpartens posisjon.

Hva «i anledning stilling» betyr i praksis er ikke avklart. Denne saken reiser dermed et prinsipielt spørsmål om når en tjeneste mellom to som påberoper å kjenne hverandre, kan bli ansett som korrupsjon. Det er grunn til å tro at slike forhold forekommer oftere enn vi hører om i Norge, spesielt i kommunal forvaltning ettersom Norge er et lite land og med mange små samfunn.

Den 27. juni ble det kjent at Høyesterett opphevet lagmannsrettens frifinnelse av arkitekten og byggesakslederen. Sakens kjerne – altså vurderingskriteriet «i anledning stilling» - ble inngående drøftet. Høyesterett mener at lagmannsretten har trukket strikken for langt fordi det ble lagt til grunn at loven stiller krav om årsakssammenheng mellom ytelsen av en fordel (arkitekttjenestene) og mottakerens stilling (byggesakslederen). I denne saken ville det bety at de tiltalte bare kan dømmes for korrupsjon dersom det er bevist at arkitekttegningene ikke ville blitt gitt vederlagsfritt dersom byggesakssjefen ikke hadde hatt den aktuelle stillingen. Høyesterett mener at dette er en uriktig forståelse av loven og sier: «Dersom det skulle gjelde et slikt årsakskrav, ville det etter mitt syn medført en betydelig begrensning i rekkevidden av korrupsjonsreglene.» Som Høyesterett videre påpeker er det ikke uvanlig «… at det er både en profesjonell og en privat relasjon mellom giver og mottaker i situasjoner der spørsmål om korrupsjon oppstår» (HR punkt 56). Høyesterett mener at for å avgjøre hvilken type relasjon som foreligger mellom partene i en korrupsjonssak, må man vurdere et bredere sett av momenter knyttet til selve situasjonen.

Saken skal nå behandles på nytt i lagmannsretten. Det er ikke mulig å forutsi saksutfallet. Det man kan håpe, er at bevistemaet for hva som anses som en lovlig vennetjeneste vil bli ytterligere presisert. Det denne saken igjen minner oss om, er viktigheten av å holde en armlengdes avstand og sikre full åpenhet omkring private relasjoner, særlig når man forvalter offentlige tjenester.